Kunsten å legge til kai

Källö-Knippla, Sverige

Å legge til kai er enkelt når man kan kunsten, men for mange kan det være en nervepirrende øvelse. Her går Båtliv til kai med en Nimbus W9 i gjestehavnen på Källö-Knippla nord for Göteborg.

For å legge trygt til kai må man ta hensyn til vind og strøm. Det er også en fordel å kjenne båtens svingradius og manøvreringsegenskaper, og særlig styringen når man bakker (rygger) kan variere mye.

Her har vi fralandsvind. Båter kommer og går i den lille havnen. Jeg er alene om bord, og må forberede meg godt. Før jeg kommer inn i den trange delen av havnen, legger jeg klar fortøyninger forut og akterut, og henger ut fendere på de siden (her styrbord), som jeg vil legge til med.

Påhengsmotor

Når det er fralandsvind blåser båten fort vekk fra kaia, så det gjelder å være raskt i land med fortøyningene før båten driver vekk. Vi skal ligge langs med kaia, og jeg går inn mot kaia med et par knops fart. Når jeg nærmer meg svinger jeg babord over slik at båten får en ganske parallell vinkel med kaia.

Påhengsmotor og hekkaggregat vris når du svinger, og dette kan jeg bruke her. Når båten er nesten inntil kaia, vrir jeg rattet helt styrord og setter motoren forsiktig i revers. Hekken trekkes fort inntil brygga, og jeg kan hoppe i land med akterforøyningen. Her gjelder det å være litt rask, for baugen blåser fort ut.

Jeg har lagt klart en lang forfortøyning som jeg har strukket akterover, plukker opp denne og hopper i land, hvor jeg gjør fast forut. Da ligger båten der, men jeg er ikke ferdig. Nå legger jeg spring akterover fra baugen, og forover fra hekken. Det er springene som sørger for at båten ligger fint langs med kaia.

Mange slurver med springene, og det straffer seg med rykk og napp i fortøyningene, og i verste fall blir båten liggende å hugge mot brygga. Husk at det er litt tidevann også her hjemme, og fortøyningene må ha litt slakk så båten kan følge vannstanden. Fortøyningene bør ha en viss lengde, legg gjerne spring fra baugen og akteover fra baugen, og forover fra hekken. Det er springene som sørger for at båten ligger fint langs med kaia.

Mange slurver med springene, og det straffer seg med rykk og napp i fortøyningene, og i verste fall blir båten liggende å hugge mot brygga. Husk at det er litt tidevann også her hjemme, og fortøyningene må ha litt slakk så båten kan følge vannstanden.

Les også: Å fortøye en båt

Manøvrere på spring

Fortøyninger og spring kan også brukes til å manøvrere når man fortøyer eller kaster loss. Her kunne jeg ha kjørt forover i tomgang etter å ha festet akterfortøyningen godt. Da hadde kraften forover presset baugen inn.

Jeg har sett enslige fiskere ha klart akterfortøyning med løkke, som de legger over pullerten på land mens motoren står på tomgang forover. Da kjører de baugen inn til kaia, og har god tid til å legge forfortøyning.

Når man skal ut av havn kan man løsne akterfortøyningen og forfortøyningen og kun beholde springer fra baugen og akterover. Da går hekken ut når man gir forover.

Å manøvrere på spring og fortøyninger er svært nyttig i trange havner, selv om behovet i praksis ikke er så stort når man har baugpropell og hekkpropell. Men stilig er det, og kunsten kan komme godt med om (når) elektronikken svikter.

 Les også : Ut fra havn med en plan