Vil ha «Mjøsaksjon» i Oslofjorden

Også Oslofjorden Friluftsråd konstaterer at fjorden er i krise. I en resolusjon fra sitt årsmøte slås det fast at tiltakene for å redde Oslofjorden går for sakte. Det er tre år siden regjeringen lanserte «Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv» og opprettet «Oslofjordrådet». Tiltaksplanen omfatter 118 kommuner i fjordens nedbørsfelt. Det haster å innføre tiltak for å redde fjorden, deriblant forbedring av kommunale avløpsnett, håndtering av overvann og rensing av nitrogen. Miljødirektoratets rapport for 2023 viser at arbeidet med tiltakene går for sakte, sier Oslofjorden Friluftsråd.

Savner mer aktiv regjering

ARådet ber derfor kommunene om å prioritere arbeidet høyt. Samtidig må staten spille en mer aktiv rolle for å realisere nødvendige tiltak.

Les også: Hva er gjort for å rense økt nitrogen utslipp?

– Det er graverende, sier Kari Sofie Bjørnsen (H) om en femdobling av nitrogenutslippet fra Chemring i indre Oslofjord. Akershus Fylkeskommune har bevilget 25 millioner kroner til renere fjord. – Hva er gjort for avbøtende tiltak? spør Bjørnsen som er fylkespolitiker i Akershus.

 -Staten må også bidra med ressurser til arbeidet med oppgradering av kommunale renseanlegg. På 1970-tallet ble Mjøsa reddet gjennom et krafttak ledet av staten ved daværende miljøvernminister Gro Harlem Brundtland. Dette bør være en inspirasjon for dagens regjering i arbeidet med å redde Oslofjorden.

 Vil ha "Mjøsaksjon"

Mjøsaksjonen pågikk i perioden 1973 til 1982 for å redusere forurensning i Mjøsa og sikre en trygg og bærekraftig drikkevannsforsyning til områdene rundt. De viktigste tiltakene var å bygge kommunale renseanlegg, erstatte eldre og defekte kloakkrørsystemer, forby fosfatholdige kjemikalier, hindre direkte utslipp fra prosess- og næringsmiddelindustri samt hindre gjødselavrenning fra landbruket. Staten bidro den gangen med 70 % av kostnadene, nesten 1,5 milliarder kr, som i dagens pengeverdi tilsvarer nesten 5 milliarder.