En rotur fullstendig utenom det vanlige

Georg Harbo og Gabriel Samuelsen rodde den 3000 nautiske mil lange turen i en 6,2 meter lang fiskebåt, og de brukte 55 døgn. Hvor utrolig denne bragden er, kan settes i perspektiv ved følgende: 

De to britiske roerne, John Ridgeway og Chay Blyth, var de første som kopierte turen etter de to nordmennene. Det skjedde 70 år etter, i 1966, og de to, som senere ble svært kjente seilere, brukte 92 døgn. Et annet par som rodde samme år, kom aldri frem og ble heller aldri funnet. Kun en båt er blitt rodd raskere på den samme strekningen, men de var til gjengjeld fire om bord og det skjedde så sent som i 2010.

Måtte gi tapt

Denne turen var det 70 år gamle Stein Hoff ville forsøke seg på – alene – i 2016. Det holdt på å gå riktig galt, men han hadde langt kommet da han måtte gi opp. Han hadde rodd i 83 døgn og hadde tilbakelagt rundt tre firedeler av turen da et uvær ble for tøft for ham:

«Havet ser forferdelig ut! Antagelig vil jeg bli slengt rundt flere ganger før noen kan komme å hjelpe meg. Jeg er så lei meg.... Dette betyr slutten på turen min, håper bare jeg overlever».

Les også: Lidenskap for havet – om forberedelsene til Stein Hoffs rotur.

[Artikkelen fortsetter under bildet]

Midt ute på Atlanteren i en 22 fots robåt, «Fox II», oppkalt etter de to norske pionerenes båt, satt han og snakket til en iPad i sitt vesle krypinn helt akter i båten.

«Hvor mye juling tåler den lille båten min? Hvor mye tåler jeg?»

Den vesle båten ble slått rundt og rundt flere ganger, men Stein Hoff ble reddet til slutt. Skipet «Ludolf Oldendorf» som var i nærheten, endret kurs og kom ham til unnsetning midt ute på Nord-Atlanteren etter at nødsignal var sendt ut.

Lidenskap

Med en innføring i havroingens historie og familien Hoffs egne bravader på havet – både som roere og seilere – som bakteppe, forteller Stein Hoff gjennom dagboknotater om hvordan hans ensomme og strabasiøse rotur over Atlanteren skred frem. 

Les også: Neptuns spark – om familien Hoffs seiltur fra Karibia til Norge

«Ro for livet» gir et innblikk i hvordan en slik rotur fortoner seg, skjønt man er vel egentlig ikke i stand til å fatte og forestille seg det. Ei heller hva det er som driver en mann godt inne i pensjonsalderen til å begi seg ut på en slikt eventyr.

Boken forteller i så måte at det ikke er behovet for å oppnå heltestatus som er drivkraften, men derimot en indre, livslang kjærlighet og dragning mot havet. For det er ikke bare tøft der ute, men også fullt av nære, vakre og betagende opplevelser og inntrykk.

Et «crazy prosjekt»

Han kaller det selv et «crazy prosjekt» når han til slutt må gi tapt for naturkreftene og «Fox II» gang etter gang blir slått rundt av store, brytende bølger i en kraftig storm. Selv har han søkt ly inne i den vesle kahytten helt akter i båten, hvorfra han kan se at årene brekker og blir skylt over bord, og roret løsner mer og mer for hver rundtørn.

Han retter GoPro-kameraet sitt mot seg selv og sier:

«Min kjære Diana (hans kone), takk for mange år sammen! Vær snill å ikke angre på at du hjalp meg med dette crazy prosjektet!»

Selv om Stein Hoff ikke klarte å fullføre turen, gikk det bra med ham, og det ble en bok av det. «Ro for livet» er utgitt på Cappelen Damm og er en av høstens maritime bøker som bør være aktuell som julepresang til alle som elsker havet.

Georg Harbo og Gabriel Samuelsens prestasjon i 1896 blir ikke mindre etter Stein Hoffs beretning.