– Å kjenne at vi lever

Dag 22. En ting vi ofte sier til våre medarbeidere; "husk å skryte av deg selv" Det er vi jo alt for dårlige til, alle mann.Men nå skal vi skryte av oss... Vi har blitt helt rå til å legge til kai. Det er et teamwork som vi er veldig stolte av og nå er vi så samkjørte og det går så knirkefritt. Enten vi legger til longside, både styrbord eller babord, legger til i en bås med akterenden inn, så sklir vi pent på plass og matrosen er kjapt på plass med fortøyning. 

Vi var på land i Ålesund hele 2 timer og lot oss beta av byen. Endelig en by som har forstått å ta vare på arkitektur med renessanse. Hyggelig by å vandre i, og med 3 cruiseskip til kai krydde det av folk i byen. Ålesund er første havnen etter Oslofjorden som vi har funnet mulighet for septiktømming, og timingen for det var perfekt i og med vi hadde full tank. Kjennes godt å gjøre det på denne måten fremfor å tømme det i havet med det grønne vannet... 

Nå har vi landet på Bud. Her var vi 2 somre da barna var små. En fantastisk plass ytterst i havgapet.Det var faktisk en opplevelse herfra som trigget installasjon av radar. Det var strålende sol, men ut fra havet kom det en vegg med tåke. Så fra sol og blå himmel til sikt på 10 meter gikk det kun minutter...Flatt hav og et par knops vind er ikke en drøm for oss seilere, så dessverre, nok en dag på motor... men det må vi finne oss i skal vi nå Lofoten I år... Flere har spurt om hva vi driver med når vi sitter mange timer i cockpit...Seiler vi så er det en aktivitet som krever full oppmerksomhet for å trimme og utnytte elementene maksimalt. Men når vi går for motor, og skal over et strekke på 5 til 10 nm så må man jo følge litt med på havet... vi er jo ikke alene der ute, men da er det tid til å ta fram klarinetten fra 1951 og forsøke å få lyd i den, eller noen strikker litt. Andre trener opp ny hofte og generelt så nyter man å ha lave skuldre og lav puls. Sjekker også værmeldinger og starter ofte planleggingen av neste etappe. Tiden går utrolig fort. ... og så er det mye å se og mange inntrykk av Norges vakre natur som gjør oss både målløse og imponerte. Det viktigste... man kjenner at man lever