En sjelsettende opplevelse

Dag 32 Å våkne opp, kikke ut av ventilen og se rett på se 7 søstre med blå bakgrunn og badende i sol er sjelsettende. Minne for livet. Selvfølgelig morgenbad... 20.5 grader. 

Hilsing på sjøen er en hyggelig gest Mannskapet på Happy go Lucky er samstemt om at vi hilser på alle, om det så er en jolle eller gedigent cruiseskip. På de store båtene er det ikke alltid lett og se om de hilser tilbake der de sitter inne på sin bro, men vi antar at de gjør det og at de synes det er hyggelig at en liten seilbåt hilser. Som nevnt tidligere så hilser Hurtigruta tilbake med et skikkelig drønn i fløyta. 

Dagen i dag har vært en spesiell opplevelse. Mye seiling og endel motor. Fantastisk vær og deilig temperatur. Faktisk t-skjorte og shorts temperatur tross i vindstyrke oppe i stiv kuling. Ble mye heftig seiling med den vindstyrken og med minimalt med seil på størrelse med et slips hadde vi likevel 5 knp på skuta. Så var det plutselig så vidt flau vind for så å blåse opp til liten kuling. Og ikke nok med det... kapteinen valgte å kjøre opp nærmere land for å få litt roligere forhold... hva skjedde så... jo da snudde vinden fra øst til nord. Og halvtimen senere var det østavind igjen. Men stuerten svikter aldri. Selv under disse heftige forholdene ble det servert nydelig tunfisk- og pastasalat (tunfisken er ikke fisket selv). Smakte utrolig godt under en heftig seilas. Kapteinen måtte nok en gang ta drittjobben med å ordne med septikken. Han forstår ikke helt hva som feiler. Før avreise ble det installert elektrisk pumpe med kverner, men likevel er det noe som tetter seg. I Oslofjorden benytter vi alltid septikktømmeanleggene, men det er langt mellom de her på kysten. Sist vi så en og som vi benyttet var i Ålesund... 

Nå har vi landet på en ny perle av et sted, anbefalt i vår "bibel" skrevet av Judy Lomax. I skrivende stund sitter vi i cockpit og nyter en fantastisk kveldssol som dukker opp igjen etter å ha vært borte en liten stund bak en fjelltopp. Om det ikke er tropenatt nå så er det ikke langt i fra. Nytt av dagen er at nå innfører vi kveldsbad også. Temperaturen i vannet er jo på mer enn 22 grader, og vi skal benytte enhver anledning til å nyte det klare og rene vannet.Avslutter kvelden med kortspill.

Dag 34 Etter en noe vindfull natt på anker i en liten bukt på innsiden av Indre Kvarøy våknet vi opp til nesten havblikk, strålende sol og nok en gang fantastisk utsikt.Morgenbad selvfølgelig.Å ligge på anker er det vi liker best, og aller helst i en liten bukt hvor vi kan være helt for oss selv.Rikki Bjerke, (Harald Bjerke) vår mentor er forhandler av et helt fantastisk anker. https://www.yachtingmonthly.com/.../different-types...Og er det noe som er viktig for en god opplevelse i en uthavn så er det et anker man kan stole på. På vår reise nordover har vi truffet flere seilere som har dette ankeret. Sist var det en som fortalte at han hadde ligget på anker I 50 knp vind = full stormDet var svært ubehagelig å være om bord, men ankeret holdt. Ganske utrolig når det er 10tonn båt som haler og drar... Vil du vite mer så ta kontakt med rikki@waynorth.org

Det ble en fin seilas mot Støtt. Mye seil og litt motor. Høydepunktet var da vi passerte polarsirkelen... en god følelse å passere den til sjøs. Neptun glimret med sitt fravær for å døpe oss med isvann. Har vel mer enn nok med å døpe alle på Cruiseskipene som passerer, og det var i og for seg greit selvom det nok hadde vært fint med litt nedkjøling i det varme været. Fin seilas og nok en dag med spektakulær natur og fjellformasjoner. 

Støtt fikk vi anbefalt av andre seilere og ikke minst restauranten som serverte fersk lokal sjømat.Vi gledet oss til restaurantbesøk i et unikt gammelt lokale som de skrev om på sin internettside... de glemte bare å nevne en ikke helt ubetydelig detalj på siden sin...Det første vi gjorde da vi kom I land var å lokalisere restauranten og kl var 16.45 da vi gikk dit for å bestille bord... vi kom inn i et fantastisk lokale hvor man ble satt minst 100 år tilbake i tid og møtt av spørsmålet om vi hadde ringt på forhånd? Nei, det hadde vi jo ikke, men da vi gikk i land la vi merke til at på brygga stod det et skilt med at man måtte ringe inne kl 15 for å si ifra at man kom til middag. Eller hvis man ankom senere skulle man også ringe. Valgte å gå dit istedet... ... nei vi har ikke ringt... men han skulle sjekke med kokken... fremdeles gledet vi oss... helt til vi fikk beskjed om at nei... de hadde ikke mat til oss... Ærre mulig??? Svært skuffet gikk vi tilbake til båten, tok ankerdrammen og stuerten disket opp med nydelig risotto... 

Utrolig hvor sliten man kan bli av en dag på sjøen, så en middagshvil var på sin plass, men mannskapet var enige om at vi måtte bevege oss så landlov ble innvilget kl 21.00 og solen stod fremdeles høyt på himmelen. Alltid spennende å utforske nye steder.Man vet ikke hvor man skal gå, men intuisjonen trekker gjerne en mot et sted... nå var det en grusvei som virket spennende... vi gikk og vi gikk, og endte opp på en enorm strand.Akkurat da var den enorm for med tidevannsforskjell på 2,5 meter blir det fort at små strender blir store ved lavvannEt fantastisk skue. Hm... en blåmerket sti så spennede ut... måtte utforskes... endte opp med en tur i heia rundt store deler av øya på 8,5 km.Svært fornøyde var vi til bake i båten like etter at solen forsvant i havet, kl 23.30. Det ble en god natts søvn...