Plastoppsamling i Stillehavet:

FANGST: Etter vel 40 testkjøringer av notversjon 002 er hundre tonn plast samlet inn. Nå oppskaleres prosjektet.

Testfangsten har passert hundre tonn

Prosjektet The Ocean Cleanup, som prøver å fjerne plast fra den gigantiske «plastvirvelen» i Stillehavet har gjennomført fase 002 av testprosjektet. Hundre tonn plast er fanget opp av notsystemet på litt under ett år.

«The Great Pacific Garbage Patch» er et stort havområde mellom California og Hawaii. Det er beregnet at nærmere hundre tusen tonn plast har samlet seg her.

I tillegg er det en lignende plastvirvel sørøst for Japan på andre siden av Stillehavet og også i Atlanterhavet og Det indiske hav har havstrømmene bygget opp flere slike samlingspunkter, så problemet har et enormt omfang.

BAKMANNEN: Boyan Slat med noe av fangsten fra det siste årets tester. Dette er under ett kilo plast, hundre tusen ganger så mye er samlet inn.

Optimistisk ildsjel

Derfor var det heller ikke så mange som så så mye håp i The Ocean Cleanup, som den unge ildsjelen Boyan Slat lanserte i 2013. Nederlenderen fikk ideen da han som 16-åring var på ferie med familien i Egeerhavet og selv så at det var mer plast enn fisk i havet.

Både teknisk og økonomisk har dette da vist seg å være et krevende prosjekt, og skulle dagens teknologi benyttes videre ville det ta en evighet og koste enorme summer å gjøre en virkelig solid innsats mot plastkatastrofen. Også utslippene forbundet med «trålingen» ville være massive.

The Ocean Cleanup er derfor klokkeklare på at oppskalering er eneste vei fremover når målet er å fange opp nitti prosent av all havplast innen 2040:

– Når det handler om å rydde havene betyr størrelse alt. Større innsamlingssystemer betyr færre støttefartøyer, som er den viktigste kostnadsdriveren og innebærer de største CO2-utslippene i våre operasjoner. Kort forfalt: Større systemer betyr lavere kostnader per innsamlet kilo havplast, skriver organisasjonen.

Norsk aktør tungt involvert

Med på laget under utviklingen av versjon 002 av «plastnoten» er norske Mørenot. Bedriften har stått for design, testing og produksjon av både nettet og overvåkningselektronikken. Det er svært viktig at ikke plastsamleren skader dyrelivet unødig, dette unngås ved hjelp av akustiske skremmesignaler, skremmelys og rømningsåpninger.

Trålen trekkes i små 1,5 knop, så normalt vil ikke fisk og sjøpattedyr bli fanget, men takket være kameraovervåking kan mannskapet på slepebåtene bli oppmerksom på problemer med dyr som setter seg fast og kan gripe inn etter behov.

Gigantnoten kommer

Erfaringene etter 11 måneders drift av versjon 002 er altså gode og på bakgrunn av dette vil organisasjonen gå videre med et oppsamlingssystem som har potensielt ti ganger så høy kapasitet. System 003 vil få 2,5 kilometer lange lenser som gir en «trålåpning» på 1,8 kilometer mot dagens 500-600 meter.

I tillegg til de store, havgående systemene har organisasjonen utviklet oppfangningssystemer for elver slik at hovedkilden til forurensingen kan begrenses om ikke flere lands lykkes med å få på plass bedre avfallsrutiner. Ifølge The Ocean Cleanup kommer 80 prosent av dagens plastavfall fra vel 1000 elver, primært i Asia, Vest-Afrika, deler av Middelhavet og Latin-Amerika.

Se video om utviklingen av notene (ekstern lenke)Mer info: https://theoceancleanup.com/

STOR - OG STØRRE: Datagrafikk som viser størrelsesforskjellene på versjon 002 og 003.