Bra, men mer må til, mener Norboat

– Løsningen som ble lansert nå er bra for mindre båter under 15 fot. Dette er båter som kommunale avfallshåndtering kan betjene, men løser ikke utfordringene med større båter, sier Leif Bergaas, lederen av Norboat. Han mener at et obligatorisk båtregister er en forutsetning for å skape en panteording for fritidsbåter.

Bergaas vil ikke fremstå som negativ til tiltaket som nå settes i gang, men mener at det må mer til på sikt for å få en fullgod løsning.

LES: Hvem skal rydde opp etter festen.

Trenger gullerot

– Samfunnet er blitt mer miljøbevisst, og er opptatt av å ikke etterlate seg søppel i naturen, men vi trenger mer enn 1000 kroner for å gjøre det riktige, mener Bergaas, og mener vi må se og lære av bilbransjen, og av håndtering av elektrisk avfall hvor pant har vært et viktig virkemiddel for å unngå forsøpling av naturen.

Mange fordeler med register

– For å spore opp eiere av forlatte båter, så må et register på plass. Et slikt register kan også håndtere innbetaling av penger for pant. Vi støtter forslaget til Miljødepartementet, sier Bergaas. Miljødepartementet anbefaler at panten skal betales inn årlig, i stedet for som en engangssum ved kjøp, slik det er med bil.

Bergaas mener også at det bør innføres obligatorisk ansvarsforsikring for båt, slik det er med bil. Videre vil Norboat ha en kontroll av båter, slik som EU-kontroll med bil. Dette for å redusere ulykker, og for at fritidsbåteierene skal få en bedre båtopplevelse.

– En slik kontroll kan innføres på båter av en viss størrelse, og med en viss motorkraft. Kontrollen kan utføres av Norboat-godkjente verksteder, og det vil skape arbeidsplasser langs kysten, mener Norboat-lederen.

Ikke avskrekkende dyrt

– For en skjærgårdsjeep har vi beregnet at en panteordning vil koster ca 500 kroner i året. Da har vi beregnet at levetiden er på 20 år. En tredel av disse pengene skal gå til å drifte registeret, mens resten betales tilbake til eier ved innlevering av båten som pant, forklarer Bergaas. Han er ikke opptatt av hvem som skal drive et slikt register, det mener han myndighetene kan bestemme.

Utfordrende med større båter

– Løsningen som nå innføres vil fungere for småbåter. Vi jobber nå med å finne en løsning for de mellomstore båtene, opp til 1,1 tonn. Her kreves det spesialfirmaer som håndterer disse, og det er nå to godkjente slike i Norge, en i Stavanger og en på Møre.

Her vil de 11 kronene som disse selskapene får for hver kilo båtvraket veier, gjøre det attraktivt å drive en slik virksomhet. Han forteller at disse 11 kronene per kilo betales av et budsjett, og har ingen forbindlese med vrakpanten som er ønsket innført.

– Større båter opp til 15 meter blir en utfordring, og vi har ikke en gang startet å tenke ut en løsning på hvordan slike båter skal håndteres som avfall enda. Mange av disse båene er også registeret i Skipsregisteret som også blir en nøtt å knekke, opplyser Bergaas.