Kommentar: Skråblikk fra "Proud Mary"
Skråblikk: På båttur i egen stue
Når vinteren har overtaket er det godt å drømme seg bort. Å dagdrømme skal være veldig sunt, og noen sammenligner det med meditasjon. Vi finner en tiltrengt ro og balanse i en ellers travel hverdag. At båtfolk dagdrømmer er det ingen tvil om.
Om vinteren blir abstinensene etter båt og sjø så store at skipperen i mitt liv går i gang med alt mulig som kan minne om neste års båtsesong. Da blir digitale kart hentet frem, og nye ruter og destinasjoner blir plottet inn. Det søkes overalt på nettet etter nytt utstyr som kan være kjekt å ha. Nå er skipperen i gang med ombygging av et barnesete til barnebarn som kommer ombord. Det er et prosjekt som krever både kløkt og tålmodighet.
Når piggskoa er parkert i yttergangen er det trivelig å finne fram frem bilder og videoer fra sommerens båtturer. Vi koser oss med både å gjenoppleve båtsommeren og med å planlegge nye turer. Det er helt nydelig å gå inn i båtbobla. Vi husker de gode måltidene, smaken av den gode sausen, stemningen og utsikten. Vi maler frem den fantastiske solnedgangen, den kvelden som var så varm og fin at vi aldri kunne legge oss. Vi husker geitebukken som fulgte etter oss, vi ler mens vi snakker om den dagen vi gikk oss bort på kronglete stier og himmelens sluser åpnet seg. Ja da, vi ble søkk blaute! Vi erindrer alle de fine folka vi har møtt, vi har blitt kjent med så utrolig mange hyggelige og spennende mennesker på vannet. Det er uerstattelige minner som vi bærer med oss med ydmykhet og takknemlighet.
Om vinteren blar vi i egen minnebok, og i tillegg leter vi på nettet etter andres båtopplevelser. Det var slik min kjære begynte å filme mens vi er underveis.
Så om vinteren blar vi i egen minnebok, og i tillegg leter vi på nettet etter andres båtopplevelser. Det var slik min kjære begynte å filme mens vi er underveis. Han kobler opp et 360-kamera på taket og setter opp noen GoPro-kameraer. Og så glemmer vi kameraene. Vi er på tur, vi er opptatt av å være til stede og vil oppleve naturen rundt oss uten å bli forstyrret. Så blir filmene redigert en eller gang når det passer i løpet av høsten og vinteren. Men så er det jo kjekt å kunne finne fram filmene uansett hvor vi er, og da ble idéen om en egen YouTube-kanal født, den ble døpt Solgangsbris. Det betyr at filmene er tilgjengelig for andre også, men det er jo bare hyggelig.
Vi ønsker å gjenoppleve turen slik den var, vi vil huske naturen rundt oss og rutene vi kjørte. Da blir det sakte-TV. Med noen tiår bak seg i rikskringkastingen er det grundig arbeid bak filmene, vi skal jo kose oss når vi blar i egen videodagbok. Da må vi også ha musikk som gir den rette stemningen. Så da lager han like godt musikken selv, og spiller inn alle instrumenter også. Som sagt, dette er noe skipperen gjør fordi han synes det er gøy. Men det ser ut som om mange andre også liker å være med på båttur. Statistikken over avspillinger viser at det nå er nesten 100 000 avspillinger av filmene. Veldig mange ser hele filmen, enda noen av filmene varer i opp mot en time! I tillegg får kanalen masse kommentarer og tilbakemeldinger, noe som er veldig hyggelig.
Det er også mange som kjenner igjen «Proud Mary» når vi er på tur, både fra Båtmagasinet og fra YouTube-filmene. Folk kommer bort og prater, og vi får nye båtvenner. En konsekvens er at vi må utfordre oss selv til å oppsøke nye steder og havner. Hvis ikke blir skipperen arbeidsløs neste vinterhalvår, og sånn kan vi jo ikke ha det. Ship o´hoi.
