Min horisont
Båtmagasinet 1985-2020
Da den første utgaven av Båtmagasinet gikk i trykken i september 1985, var jeg ni år gammel. I juli 1989 så jeg bladet for første gang i kiosken i Langesund – og kjøpte det.
På gutterommet på Jømna ved Elverum leste jeg som trettenåring artikler av Ingvar Johnsen, Anne Marit Klokk og Hans Due. De skulle bli mine kyndige læremestere alle tre. Da min første reportasje sto på trykk i Båtmagasinet i 1992, begynte en ny verden å åpne seg for sekstenåringen fra innlandet. Redaktør Anne Marit Klokk var tydelig i sine tilbakemeldinger på innsendte tekster og bilder. Snart hadde jeg reportasjer på trykk i hver utgave. Da valget sto mellom å ta en eksamen eller å reise til Bahamas på båttest i 1999, så valgte jeg det siste. Siden har Båtmagasinet vært en livsstil. Folk som før hadde vært fjes jeg hadde sett på trykk, var plutselig blitt mine kolleger.
Fra 2004 tok Båtmagasinet i bruk sitt nye, flytende kontor. I mange år handlet store deler av året om å ferdes på kryss og tvers av fjorder og havstrekk. Båtene ble mitt andre hjem, og over 30 000 nautiske mil er så langt tilbakelagt på jakt etter historier. Timetellerne viser at mer enn fire av 21 arbeidsår har vært tilbrakt i førerstolen.
De mest vellykkede båtene er utviklet fra innsiden og ut, og ikke fra utsiden og inn
Atle Knutsen
Denne livsstilen har etterlatt en massiv mengde inntrykk. Noen trender og sammenhenger er ganske tydelige: Utviklingen av elektroniske hjelpemidler har vært massiv, ikke minst de siste 20 årene. Utenbordsmotoren har fått en markedsandel som var utenkelig i 1985. Båtdesign i de store segmentene som daycruisere har blitt mer «menneskevennlige» i den forstand at brukernes behov definerer løsningene, det er ikke lenger i like stor grad brukerne som må tilpasse seg designet. De mest vellykkede båtene er utviklet fra innsiden og ut, og ikke fra utsiden og inn. Rundt år 2000 forsvant de siste restene av norsk trebåtbyggernæring. I 2020 er antallet norske båtprodusenter sterkt redusert, og de mellomstore nisjeprodusentene i Norden blir færre og færre. Mangfoldet av båter med erfaringsbasert design og løsninger tilpasset lokale forhold, blir mindre og mindre.
Men i det store bildet forblir noe ganske uforandret: Slektskapet er åpenbart mellom en nordlandsbåt med løfting, via en typisk «snipa» eller snekke med styrhus akter til Sargo og Targa. De samme familiebåndene ser man mellom nordlandsbåten, sjarken, Viknes, Jeanneau eller Beneteau. En viktig årsak er nok at vannet ikke har forandret egenskaper de siste 1000 årene.
Atle Knutsen, redaktør
