Ord og uttrykk inne i båten

Båtlivet har på mange måter sitt eget språk, ofte basert på gamle sjømannsuttrykk. Folk i landene rundt Nordsjøen utviklet tidlig en slags felles fagsjargong for sjøfolk, slik at de kunne forstå hverandre selv om de kom fra ulike land.

Mange av ordene og uttrykkene benyttes i fritidsbåter den dag i dag, og i mange tilfeller bidrar de til å øke presisjonen i kommunikasjonen ombord fordi de relaterer seg helt spesifikt til båten.

I denne videoen tar vi en liten tur rundt inne i båten og bruker noen av betegnelsene på interiøret i båten. Det er mye i en båt som ikke finnes i et hus, som for eksempel kjølsvin, skroggjennomføringer og bestikk (på båt er bestikk forøvrig knyttet til navigasjon, mens spiseredskaper kalles skaffetøy)I.

I sommer har vi publisert en serie artikler og filmer på batmagasinet.no for å hjelpe nybegynnere til å mestre båtlivet. Sakene har skapt stort engasjement på nett, og nå runder vi altså av med videoen med ord og uttrykk inne i båten. Dette er ingen lærebok i sjømannskap, men er ment som en hjelp til deg som nettopp har gitt deg i kast med båtlivet.

Nedenfor er det en ordliste som lister opp mange av ordene og uttrykkene vi har benytter i vår videoføljetong i sommer.

Beskrivelser av konkrete ting:

Akterskip: Den delen av skipet som ligger aktenfor (bak) midtskipet.

Avdrift: Et fartøys sideforskyvning i forhold til den styrte kurs på grunn av vind og sjø.

Babord: Fartøyets venstre side sett aktenfra.

Bakke: Gå akterover.

Ballast: Last som brukes for å forskyve tyngdepunktet nedover. Dette gjør at båtens tyngdepunkt kommer lenger ned i vannet og at båten dermed blir mer stabil.

Baug: Fremste delen av et skip.

Bestikk: Opptegnelser som skal gjøres (og innføres i loggboken) om et skips tilbakelagte vei. Også plassen på broa hvor man oppbevarer draft og utfører navigasjonsoppgaver (også kalt bestikklugar).

Brest: Kort fortøyning rett inn fra baug og hekk.

Brua: Styrehus.

Bysse: Båtkjøkken.

Båke: Seilmerke/sjømerke, brukes til veiledning for skipsfarten i kystfarvann.

Chine: Knekkpunktet hvor bunnen går over i båtside.

Davit: Kran eller arm for utsvinging av livbåt.

Daumann: Ekstra lodd på ankerline/kjetting.

Dekk: Utendørs gulv.

Dollbord: Dekksflate mellom overbygg og rekke (opprinnelig plankegang oppå dekket langs skipssidene over endene på spantene på åpen trebåt).

Draft: Oversikt over dybder (engelsk draught).

Dregg: Lite lett anker med flere armer, ofte sammenleggbart.

Dørk: Innvendig gulv.

Fender: Vanligvis et oppblåst objekt som brukes på utsiden av en båt for å beskytte den.

Fortøyning: Tau som binder båten fast forover og akterover (for- og akterfortøyning).

Fribord: Brukt i maritim sammenheng om avstanden mellom dekket og lastemerket på skroget, men i vanlig tale blir det ofte brukt om høyden fra havflaten og opp til dekket.

Glass: Slå glass på (skipsklokken), tidsenhet tilsvarende en halvtime.

GPS: Global Positioning System. Navigasjonsinstrument som angir båtens nøyaktige posisjon via satellitter i verdensrommet.

Halegatt: Beslag som fortøyning føres gjennom.

Halvplanende: Båter med relativt store motorer og moderat vekt. Disse båtene har en bunnfasong som gjør at de sklir og nesten løfter seg ut av vannet slik som planende båter gjør under gange i vannet.

Hanefot: To eller flere stykker av tauverk, kjetting eller wire som fra samme toppunkt er festet til et redskap.

Hekk: Bakerste, øverste utoverhengende del av et fartøy.

Hekkbølge: Hekkbølge, kjølvannsbølge, bølge som dannes ved akterenden av et fartøy under fart forover.

Jolle: Liten båt (lettbåt).

Kjøl: Midtlinjen av et fartøys bunn.

Knop/stikk: En sammenføyning av to tau. Forskjellen mellom en knop og et stikk er at en knop knytter vi og et stikk slår vi.

Krenge: Når båten heller til den ene siden.

Kryssholt: T-formet feste for tau.

Kuøye: Runde åpninger/vinduer på båt.

Køye: Seng.

Leider: Trapp eller stige.

Lugar: Soverom.

Messe: Spise- og oppholdsrom.

Pantry: Lite kjøkken (bysse).

Plotter: Elektronisk navigasjonssystem (kartplotter).

Pullert: Feste for fortøyninger på båten.

Pullpit: Rekkverk på baugen (på hekken heter det pushpit).

Pøs: Bøtte.

Ripe/rekke: Skrogets øverste ytterkant.

Sjakkel: Festeanordning i metall som kan åpnes/lukkes med en skrue.

Sjøveivsreglene: Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt mellom fartøyer, med tillegg av nasjonale regler.

Skott: Innvendig vegg.

Spring: Langsgående fortøyning fra baug og akterover og fra hekk og forover.

Trosse: Tau.

Trutne: Når en trebåt har ligget en lengre periode på land har treverket/bordgangen som oftest tørket opp med tilhørende sprekker. Når treverket begynner å trekke vann, lukker sprekkene seg og båten trutner.

Ventil: Vindu.

Gjøremål:

Bakke: Rygge, gå akterover.

Forhale: Flytte fartøy uten bruk av hovedmaskineri, for eksempel ved kai.

Fortøye: Gjøre fast båten.

Hive: Heise opp, løfte opp, for eksempel hive anker, hive opp en båt.

Kveile: Legge eller henge trosse, tau eller wire i bukter, alltid med sola.

Lense: Tømme (vanligvis for vann).

Låre: Fire ned. Motsatt av hive.

Purre: Vekke.

Skåte: Skyve årene fra seg, å ro «baklengs».

Tørne til: Begynne å arbeide.

Tørne ut: Stå opp.

Lengder, mål og retninger:

Styrbord: Høyre. Det var den siden styreåra var på vikingskipene.

Babord: Venstre. Den siden de hadde bak seg da de styrte vikingskipene.

Fot: 1 fot = 30,48 cm.

Kardinalsystemet: Til retningsbestemt markering av spesielle navigasjonsfarer brukes 4 bøyer – en for østsiden av faren, en for sørsiden, en for vestsiden og en for nordsiden.

Kjøl: Av (norrønt kjolr), konstruksjonsdel i midtlinjen av et fartøys bunn, går fra stevn til stevn. Strekke kjøl; begynne bygging av et skip.

Kjølsvin: Konstruksjonsdel langskips på innsiden av en skipsbunn. Innvendige bærebjelker (oppå bunnstokkene) i skrogets langskips retning som forbinder kjøl og spanter og forsterker bjelkekjølen.

Knop: Enhet for hastighet til sjøs. Én nautisk mil per time. (1 knop=1,852 km/t). Nautisk mil: En nautisk mil er 1852 meter, også kalt Kvartmil.

Le: Dit vinden blåser, på le side blåser vinden vekk fra båten.

Lo: Der vinden blåser fra, på lo side blåser vinden inn i båten.

Logg: Av det engelske «trestykke, treblokk», farts – og distansemåler på skip.

Peiling: Himmelretning til merke som gir stedlinje i kartet.

Sjøkart: Betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde.

Sjømil: Eldre betegnelse. Er det samme som 4 nautiske mil.

Vindøyet: Retningen rett mot vinden.

Øse: Få vann ut av båten, i dag sier man som regel lense.

Se også video fra rundtur på dekk:

Plus

Slik snakker sjøulkene

I denne artikkelen finner du en oversikt over ord og uttrykk som vanligvis brukes på sjøen, med andre ord en maritim ordliste.