Kraftig økning i antall drukningsulykker
I første kvartal druknet 20 personer i Norge. Det er fem flere enn på samme tid i fjor, viser Redningsselskapets drukningsstatistikk. Åtte personer omkom i drukningsulykker i mars.
I en pressemelding skriver Redningsselskapet at fall og fritidsbåt er den vanligste ulykkestype. Beskrivelsen er riktig om kajakk defineres som fritidsbåt. Tre personer druknet fra kajakk, mens tre personer mistet livet etter å ha falt i sjøen mellom båt og brygge.
Høyeste tall på åtte år
Åtte av de 20 personene som druknet i første kvartal i år, omkom etter fall fra land. Ulykkene skjedde på tur, etter fiske fra land.
– Så langt i år har det vært flere fall fra land-ulykker enn i 2023. I fjor var det heller ingen kajakkulykker i første kvartal, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforbygging i Redningsselskapet. I statitikken inngår også ulykker ulykker fra yrkesfartøy, begge mindre fiskebåter, to ulykker under bading i svømmebasseng innendørs og én ulykke etter at et kjøretøy havnet i sjøen. Både antall drukningsulykker i mars og totalt i første kvartal er de høyeste på åtte år.
Menn overrepresentert
17 menn og tre kvinner druknet i første kvartal i år. Ni av mennene, det vil si 45 prosent, var 60 år eller eldre. – Menn i denne aldersgruppen er dessverre overrepresentert i statistikken, og vi ser at andelen øker for hvert tiår. Det kan skyldes at flere over 60 år er aktive rundt vann, har bedre helse og bedre økonomi. Samtidig endrer kropp og helse seg med alderen. Det er det nok mange som ikke tenker over, eller tar hensyn til, sier TanjaSA Krangnes og legger til at det vil bli stadig flere i denne aldersgruppen i årene som kommer.
Flest drukninger i Agder
I første kvartal omkom åtte personer i drukningsulykker i Agder, mens fem druknet i Nordland. Det har vært tre drukningulykker i Vestland, 2 i Rogaland, og én i både Østfold og Møre og Romsdal. I de øvrige fylkene er det ikke registrert omkomne i drukningsulykker.
– Hver eneste ulykke rammer familier, venner, kolleger og lokalsamfunn. Både politisk vilje og et lagarbeid mellom alle oss som jobber med forebygging er nødvendig for at færre skal drukne. Og som enkeltpersoner bør vi alle ha som vane å tenke sikkerhet når vi ferdes ved og på sjø og vann, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.
