BÅTMAGASINET 40 ÅR
– Norge er et båtland
– Fra tresnekka, til plastbåten, til flybridgen og daycruiseren. Båtlivet har endret seg mye på 40 år, men Norge er og blir et båtland, sier publisher Ole Henrik Nissen-Lie i Båtmagasinet.
– Gratulerer med 40 års jubileet! for Båtmagasinet! Hva er hemmeligheten bak et fagblad som bare handler om båt, har klart å holde seg flytende i 40 år?
– Norge er et båtland med én million fritidsbåter, sier Ole Henrik Nissen-Lie. Han er publisher for Båtmagasinet, Seilmagasinet og Norske Gjestehavner.
– Mange nordmenn elsker båter. Båtene skal holdes vedlike, og vi gir praktiske tips og råd til båteiere. Vi skriver om navigasjon og sjømannskap for å gi leserne et trygt og godt båtliv. Vi tester båter og utstyr for å hjelpe leserne til å gjøre gode valg, og vi reiser på tokt langs kysten for å gi inspirasjon til båtturer og lage reportasjer fra båtlivet. Så vi har mye å skrive om og formidle med tekst, foto og video. Vi kjøpte Båtmagasinet fra Aller Media ved inngangen til 2020 og slo det da sammen med Båtliv, som vi hadde utgitt i en årrekke allerede. Nå forsøker vi etter beste evne å opprettholde den gode båtjournalistikken, samtidig som vi tilpasser oss en digital virkelighet.
Sex, alkohol og vest ombord
– I det første magasinet, er det bilder av folk i båt uten vest, barn som får servert pils på St Hans og en temaartikkel om hvordan mor og far skal løse sex ombord, når det er så trangbodd for barnefamilien! Det er kanskje temaer som ikke hadde gått like bra hjem i våre dager, eller?
– Vi er blitt mer trygghetsorienterte de siste 40 årene. Færre barn dør nå enn da, og det er bra. Så tror jeg nok sosiale relasjoner og samliv om bord kan være tidløse temaer.
– En arena for utveksling av informasjon og erfaring
– Hva har Båtmagasinet betydd for Båtfolket i alle disse årene?
–Jeg tror Båtmagasinet har betydd mer enn mange kanskje er klar over. Båtmagasinet har bidratt til å binde båt-Norge sammen, og vi har skapt en arena for utveksling av informasjon og erfaringer for båtfolk. Vår visjon er å være båtfolkets venn. Vi skal gi båtfolk de gode rådene og den nødvendige kunnskapen til et trygt og godt båtliv. Båtlivet dreier seg mye om mestringsglede, og jeg håper og tror at vi gjennom mange år har bidratt til nettopp mestring av båtlivets mange utfordringer. Båtmagasinet ble startet av flinke og fremsynte journalister, og vi forsøker å bygge videre på det gode arbeidet til forgjengerne våre.
Sjekk Båtmagasinets magasinarkiv her
Kioskvelterne
– Kan du nevne noen store kioskveltere fra Båtmagsinet?
– Vi har mange ganger hatt artikler som er blitt sitert i riksdekkende medier. En tid samarbeidet vi med "TV 2 hjelper deg” og senere med “Forbrukerinspektørene” på NRK. Vi har i mange år hatt et nært samarbeid med VG og bidratt til å synliggjøre båtlivet både i magasin og på nett. Faktisk, da Russland invaderte Georgia i 2008, lå nyheten om krigen nest øverst på VG. Øverst lå en sak vi hadde om Askeladden! VG-redaksjonen la på topp den saken flest leste, og nordmenn er båtinteresserte. Største trafikk opplevde vi da vi skrev om romfolk hadde brutt seg inn i båter på Sjølyst og tatt dem i bruk som boliger og oppbevaringssteder. Da var 100 000 lesere (brukere) innom nettsiden på et døgn.
– Min største båtopplevelse
– Noen fine opplevelser du selv vil trekke frem fra denne tiden?
– En av de største båtopplevelsene i min tid som leder for forlaget her, var da vi utstyrte en Askeladden P80 med kamera på taket og la ut på tokt med livesending langs hele norskekysten. Vi kjørte fra Halden i sørøst til Kirkenes i nordøst, og møtte utrolig mange hyggelige mennesker langs kysten. Vi fikk se på nært hold kystkulturen som har formet det norske samfunnet gjennom århundrer, den gangen sjøen var hovedferdselsveien her i landet, og havet var matfatet.
Båtkultur i endring
– Hvis du skulle trekke frem noen få hovedtrender hva vil du si er de største endringene i Båtmarkedet i løpet av disse 40 årene?
– Samfunnet har endret seg mye på 40 år. Fra båtlivet blomstret opp med plastbåtene på 70-tallet og frem til i dag, har familieliv og ferievaner endret seg. Vi er fortsatt et båtfolk som bruker båter til hytteturer, fritidsfiske, vannlek, skjærgårdscruise og ferieliv, men fritidsbåtflåten ser ganske annerledes ut i dag enn for noen tiår siden. På 80-tallet var snekkene å finne i alle havner. Siden kom de større og raskere flybridgebåtene. De siste årene har det vært mest fart i salget av daycruisere og de litt større weekendcruiserne med utenbordsmotor. Båtene er blitt mye bedre utstyrt med kartplottere, elektronikk og digitale løsninger, men fortsatt er litt enklere båter for transport og fiske en stor del av den norske fritidsbåtflåten.
– Vi klarer oss, for vi har satset digitalt
– Hvordan vil du si at Båtmagasinet har endret seg?
– Mediebransjen har gjennomgått en revolusjon på 2000-tallet. Aviser og magasiner er blitt digitale. Konkurransen om folks tid og penger er blitt en helt annen. Nå slåss vi om annonsekronene med gigantiske plattformer som Facebook og Instagram. Bruktbåtmarkedet Finn tar også mye av annonsemarkedet. Når stadig færre kjøper magasiner i butikken, så faller inntektene på alle bauger og kanter, og det er ikke så lett å finansiere båtjournalistikk lengre. Derfor er mange båtblader blitt borte de siste 15 årene. Vi klarer oss fordi vi har satset tøft digitalt. Nå har vi flere lesere på nett enn i magasinet. 200 000 lesere (unike brukere) er innom batmagasinet.no i en god måned, og på årsbasis er hele båt-Norge innom vår nettside. Over en million nordmenn kommer innom for å lese tester, få turtips og lære om sjømannskap og praktisk båtliv, eller for å la seg underholde av våre Nett-TV-sendinger. Mediebransjen har endret seg radikalt i disse årene, men vårt oppdrag er det samme, nemlig å helpe folk til et trygt og godt båtliv gjennom nyttig og inspirerende innhold i form av tekst, bilder og video.
Se også Båtmagsinets Testguide
– Nødvendig å ha en fri båtpresse
– Det alle i bransjen spør om er hvordan går det med Båtagasinet? Noen henger også på: Dere har vel merket nedgangen dere og spør de?
– Ja, vi er avhengig av at leserne vil betale for innholdet vårt, og at bransjen vil annonsere for produktene sine hos oss. Noen annonsører glemmer at ni av ti av våre lesere ønsker å se annonser for båter og utstyr. Leserne kommer til oss for å oppdatere seg om båter og båtutstyr, Det koster kanskje litt mer å annonsere hos oss enn på Facebook, men så gir det også bedre effekt, og bygger troverdig merkevare over tid. At bransjen markedsfører seg i fagpressen er når alt kommer til alt helt nødvendig for å ha en båtpresse der journailster lever av å teste båter, og lage reportasjer fra båtlivet. Heldigvis har vi hatt god vekst i digitale abonnenter gjennom flere år, og klarer oss bra enn så lenge.
– God båtjournalistikk
– Hva blir viktig for Båtmagasinet i tiden fremover?
– Båtmagasinet har vært en suksesshistore i over 40 år, men vi har møtt på utfordringer hele tiden. Det blir viktig for oss å nå frem til leserne, lytterne eller seerne der de befinner seg når de vil møte oss. Vi må være tilstede i kioskene som selger magasiner, vi må møte folk på sosiale medier og de må finne oss når de søker på nett med spørsmål om båt. Da må vi lage godt innhold som har stor nok verdi til at leserne vil betale for det. Vi er nok også avhengig av at bransjen ser seg tjent med at det finnes profesjonell båtjournalistikk, og ser verdien i å annonsere hos oss på nett, nett-tv eller i magasin, sier Nissen-Lie.
