Kommentar: Skråblikk fra "Proud Mary"
Klarer vi oss uten kartplotteren?
Som de fleste andre båtfolk bruker vi en kartplotter til å navigere med på sjøen. Den viser oss den programmerte reiseruten, samtidig som vi har god oversikt over skjær og andre uhumskheter.
Publisert
Når først planleggingsjobben er gjort, er det enkelt å navigere i ukjent farvann. Men kartkilden er elektronisk. Hva om elektronikken streiker? Eller hva om vi mister kontakt med satellitten. Hva da? Har vi papirkart over dette området ombord, og kan vi fortsatt lese papirkart godt nok til at seilasen blir trygg? Jeg liker å sitte med kartboka mens vi er underveis, både for å skjønne hvor vi er, og for å lese meg opp om områdene vi ferdes i. Men boka viser jo ikke alle detaljer. Jeg har nektet å kaste de gamle sjøkartene, selv om de er store og upraktiske, og sjelden (eller aldri) blir tatt fram. Det er sikkert bare tull, for vi har jo ikke papirkart som dekker alle områder, og de er heller ikke oppdaterte.
Men så, ute i Oslofjorden....
For et par år siden skulle vi feriere i Sverige, og vi bestemte oss for å skjære rett over fra Langesund til Lysekil. Det er en distanse på 76 nautiske mil utaskjærs, og med vår halvplaner er det en tur på rundt fire og en halv time. Vi hadde montert en ny 12 tommers kartplotter, og alle delrutene var plottet inn. Alt var «timet» og tilrettelagt.
Plutselig var vi langt nedover svenskekysten uten kart. Hva gjør vi?
Turen var helt fantastisk flott, med flatt vann og strålende vær. Jeg tror nesten det var den varmeste og fineste dagen vi hadde den sommeren! Å ikke se land noe sted i et par timer er en rar opplevelse. Du føler deg helt alene i verden, for et kart viser jo absolutt ingenting på åpent hav. Men en fast kurs på autopiloten skulle føre oss i strak linje til Lysekil. Deretter hadde vi planlagt å kjøre små etapper innaskjærs nordover mot Koster. Men da vi fikk landkjenning mot Lysekil, viste seg at vi ikke hadde kart! Plotteren viste bare store grafiske firkanter. Vi fant omsider ut at vi hadde fått en annen kartbrikke enn vi trodde, og den dekket bare området til Koster. Plutselig var vi langt nedover svenskekysten uten kart. Hva gjør vi? Papirkart over Bohuslänkysten hadde vi ikke, og jeg må innrømme at jeg var litt engstelig. Men kapteinen var rolig og klartenkt, og løsningen ble å laste ned kartene på mobiltelefonen og bruke den som kartplotter. Det fungerte heldigvis, men fortsatt var vi avhengige av elektronikk. Heldigvis fungerte dette greit resten av turen.
Mobiltelefonen ble redningen
For en del år siden kjøpte vi en Day cruiser, en Ibiza 24 på Hvaler i Østfold. Det var tidlig i mai, og kapteinen skulle kjøre båten fra Hvaler og over Oslofjorden til Langesund. Jeg kjørte bilen tilbake, og på ferga over fra Moss til Horten kjente jeg at det var litt bølger utpå. Jeg var litt bekymret over at min kjære var ute der et sted alene, med en båt som vi tidligere bare hadde prøvekjørt en kort tur. Det er nesten bra jeg ikke visste hva som skjedde i båten, for midtveis over Oslofjorden gikk kartplotteren i «frys». Den sluttet å virke! Det hadde bygd seg opp et par meter bølger, og den lille båten fikk testet seg. Kysten i det fjerne ga ingen pekepinn på hva som var Stavern eller Verdens Ende, og kapteinen visste rett og slett ikke hvilken kurs han skulle sette. Mobiltelefonen ble redningen da også, for heldigvis planlegges det for alle slags forhold før vi skal på tur. Kapteinen hadde installert en kart-app på mobilen, og ruta var plottet inn i detalj. Og slik klarte han å forsere både Tønsberg Tønne og Rakke, med mobilen mellom knærne, i to meter høye bølger. Det ble ny kartplotter etter den første turen!
Etter slike opplevelser burde vi sikkert ha sørget for å ha oppdaterte papirkart ombord, men det har vi ikke. Det er så enkelt å slå på kartplotteren, som umiddelbart viser oss hvor vi er og hvor vi skal.
Vi har gjort oss helt avhengige av elektronikken.
